FAGLIGE VURDERINGER

Språkmiljø – viktig for utvikling av språk

Tone Mjøen
Ergoterapispesialist
Habiliteringssenteret i Vestfold, SiV HF

Tilrettelegging av et godt språkmiljø er viktig for utvikling av språk og kommunikasjon for alle barn. Språkutviklingen starter tidlig og i Rammeplan for barnehagen presiseres det at:

Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. (Link)

For mennesker som har språk- eller kommunikasjonsvansker, enten de er barn, unge eller voksne er det avgjørende å legge til rette et alternativt språkmiljø. Et godt språkmiljø handler innbefatter en rekke komponenter som begrepsforståelse, samtalepartnere, fysisk miljø, meningsfulle og motiverende aktiviteter, språkmodeller og tilgang til kommunikasjonsformer og kommunikasjonshjelpemidler. Jørn Østvik har i artikkelen Språkmiljø – tanker om prinsipielle og praktiske sider Dialog 2/ 2008 beskrevet disse faktorene.

Oppgaven er å støtte
Et alternativt språkmiljø, der alternative kommunikasjonsformer brukes, sikrer kommunikativ tilgjengelighet. Kommunikativ tilgjengelighet handler i første omgang om at det er personer i omgivelsene som er villig til, og har ferdigheter til å kunne kommunisere med personer som trenger alternativ og supplerende kommunikasjonsformer (ASK).

En av samtalepartnerens viktige oppgaver er å støtte brukeren i å bli så selvstendig som mulig i kommunikasjonen. Når man skal introdusere ASK, er kommunikasjonspartnerens rolle avgjørende for å lykkes. De må bruke ASK og støttende strategier sammen med personer som trenger ASK. Samtalepartnere må være fortrolig med brukerens former for kommunikasjon. Det innbefatter å anstrenge seg for å forstå brukerens kroppslige uttrykk og forstå utydelig tale og gester. Samtalepartneren må kunne gi brukeren tid nok til både å motta budskap og forberede seg på å uttrykke seg. Nærpersonene må ha kunnskap og ferdigheter i de kommunikasjonsformene som skal brukes. Valg av kommunikasjonsformer gjøres på bakgrunn av en kartlegging.

Trenger hjelp til å huske tegnen
Håndtegn, Norsk med tegnstøtte (NMT), tidligere kalt «tegn til tale» brukes i tillegg til tale og er ofte en av flere kommunikasjonsformer som introduseres når barn ikke snakker ved forventet alder. De fleste foreldre og personer som jobber med barn, unge og voksne som trenger håndtegn kan i utgangspunktet ikke håndtegn selv. Det er vanskelig å bruke en språklig uttrykksform i kommunikasjon man ikke behersker. Det er derfor viktig med en systematisk opplæring i tegn før foresatte og tjenesteytere er i stand til å bruke tegn i kommunikasjon med brukeren. Plansjer med tegn i miljøet kan være nyttig som støtte for samtalepartnere som skal begynne å bruke tegn. For eksempel kan en plansje med tegn for en hyggelig aktivitet henge tilgjengelig der man vanligvis pleier å ha denne aktiviteten. På badet er det naturlig å ha plansjer med tegn for kroppsdeler, aktiviteter som foregår på badet som tannpuss, vask, dusj, bading, av- og påkledning osv. Da kan de voksne som trenger hjelp til å huske tegnene se på plansjen mens de skal kommunisere med brukeren.

Det fysiske miljøet må tilrettelegges
Når grafiske tegn brukes i kommunikasjon, kalles de kommunikasjonshjelpemidler. Det finnes forskjellige tegnsystemer som brukes i kommunikasjonshjelpemidler. Picture Communication Symbols (PCS), SymbolStix, Widgit, Minspeak, Piktogrammer og Bliss er eksempler på tegnsystemer. Tegninger av håndtegn kan brukes som grafiske tegn. Det er vanlig at ordbildet – glossen står skrevet over eller under det grafiske tegnet slik at samtalepartnere som kan lese vet hva tegnet betyr. Det gjør det enkelt for samtalepartnere som kan lese å ta i bruk grafiske tegn i kommunikasjon.

Ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler må også det fysiske miljøet tilrettelegges slik at tjenesteytere og brukeren alltid har kommunikasjonshjelpemidler fysisk tilgjengelig.

Løse grafiske tegn og tematavler er eksempler på kommunikasjonsløsninger som ofte brukes når man skal begynne å kommunisere med grafiske tegn. Tegnene er et visuelt grafisk symbol og samtalepartneren er «stemmen» som setter ord på tegnene som pekes ut. Løse tegn kan vises ett og ett og kan også brukes for å lage oversikt over handlingsrekker eller timeplan. Tematavler med grafiske tegn gir tilgang til et temabasert ordforråd som muliggjør korte setninger i en aktivitet. Brukeren får lett tilgang til et begrenset ordforråd som passer til aktiviteten. Det er lettest å lære når man er motivert og tavler med grafiske tegn må plassers i nærheten av der aktiviteten foregår slik at samtalepartneren lett kan finne fram og bruke grafiske tegn i kommunikasjon i aktiviteten. Tavler med grafiske tegn for sanger kan for eksempel samles i et hefte og utgjøre en liten kommunikasjonsbok der man kan snakke om sanger, uttrykke hvilke man liker, om man skal synge fort, sakte, høyt eller lavt og formidler hvilken sang man vil synge.


Retten til å kommunisere.

Bente Johansen
Spesialpedagog

 

Retten til å kommunisere er en grunnleggende demokratisk rettighet. Norge ratifiserte i 2013 FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. I artikkel 7 i denne konvensjonen står det:

”Partene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og at deres synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med barnas alder og modenhet, på lik linje med andre barn, og at de har krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten.”

Viktigst av alt er miljøet rundt barnet, hvordan barnet blir møtt av andre i skole, barnehage, avlastning, hjemme, fritid mm i hverdagen. Barnet trenger gode kommunikative miljøer hvor det blir møtt på sitt kommunikative nivå og får kommunisere og blir kommunisert med ved hjelp av sitt kommunikasjonshjelpemiddel.

Det er viktig at personer i barnets omgivelser har god kompetanse og evne til å kommunisere og at de kommuniserer med barnet i alle aktiviteter og situasjoner. Det er viktig at personalet i skole og barnehage tilbyr omgivelser der barnet blir omgitt av den kommunikasjonsform det selv kan benytte og at det legges til rette for utvikling og modning av kommunikasjonen.

Barnet trenger et kommunikativt miljø som er oppmerksom på de kommunikasjonsstrategier som fungerer og et miljø som kan bidra til nye strategier. Barnet trenger et miljø som ser både hvordan barnet bruker bildestøtte eller tegn i kommunikasjonen og samtidig ser barnets andre kommunikasjonsformer som kroppsspråk, blikk, gester, peking, lyder mm. Alle mennesker bruker ulike elementer i sin kommunikasjon med omverdenen. Dette gjelder også for personer med funksjonsnedsettelser.